Norska lånord från engelskan
Hem / Juridik, Samhälle & Myndigheter / Norska lånord från engelskan
Alle desse orda er lånte frå tysk gjennom dansk.
Lånord i norsk
I norsk finn vi grupper av lånord som står i samband med ulike historiske storhendingar opp gjennom tidene. jeg er ikke over ham:
norsk: jeg er ikke ferdig med ham, jeg har ikke kommet over ham
over (over) i konfliktsammenheng:
norsk: om (krangel om, konflikt om, å slåss om)
over (over) om preferanse, som i foretrekke/velge A framfor B:
norsk: framfor, i stedet for, heller enn
overse (to oversee)
norsk: se til, overvåke, føre tilsyn med, ha oppsyn med, passe på, våke over
resept (recipe eller svensk recept) om mat:
norsk: oppskrift
skam! (shame!)
norsk: synd!, det er en skam
spotte (to spot)
norsk: se, få øye på, oppdage, dra kjensel på
seriøst! (seriously!)
norsk: alvorlig/ærlig/oppriktig talt; virkelig?
i en historie); (om (smaks)tilsetning:) f.eks. To gode eksempler på påvirkning fra engelsk er «Hvor ofte trenger du å pusse tennene?» og «Du trenger å pusse tennene oftere», mens «Du trenger ikke å pusse tennene så ofte» er god norsk (men sikkert et dårlig råd).
trenger/trengte ikke dette (does/did not need this), som i dette trenger jeg ikke:
norsk: dette liker/orker/fortjener jeg ikke; kutt ut!
(så) verdt detå … (it’s (so) worth it to …)
norsk: det er absolutt/virkelig verdt å; du vil ikke angre på å; det lønner seg å
for eksempel: det er så verdt det å reise dit / kjøpe det
norsk: det er absolutt verdt turen/pengene
ute av karakter ((be/act) out of character)
norsk: gå/falle ut av rollen, ikke passe, være utypisk for, ikke være likt noen («det er ikke likt ham/henne å ...»), ikke være seg selv, bryte med det som er vanlig for en
utveie (outweigh) som i fordelene utveier ulempene
norsk: oppveie, overstige
ville like å som i jeg ville like å gjøre det (I would like to do it):
norsk: jeg vil gjerne gjøre det, jeg har lyst til å gjøre det, jeg skulle gjerne ha gjort det
(Formuleringene «jeg ville (ha)/skulle (ha)/hadde likt å …» er gamle i norsk og har en annen valør.
Oversettelseslån fra engelsk
Ja, nedenfor finner du noen lister som vi kommer til å utvide. takk for å gjøre oss oppmerksom på dette
norsk: takk for at du gjør … / takk for å ha gjort …
ta plass (take place)
norsk: finne sted, foregå, skje
ta stolthet i (take pride in)
norsk: være stolt av; sette sin ære i
ta til gatene (take to the streets)
norsk: strømme ut i gatene, protestere (i gatene), demonstrere
ta vare! (take care!)
norsk: ha det bra!, far vel!; vær forsiktig!
tenke at (think that), som i jeg tenker at
norsk: jeg tror, jeg mener, jeg synes
(være et) testament på noe (testament to)
norsk: vitne om noe (jf.
pick-up-point ‘utleveringssted’)
plukke opp telefonen (pick up the phone)
norsk: ta telefonen, ta opp/fram telefonen
plukke opp på (pick up on)
norsk: legge merke til
prøve sitt beste (try one’s best)
norsk: gjøre sitt beste, prøve så godt man kan
på daglig basis (on a daily basis)
norsk: jevnlig, daglig, hver dag, stadig, støtt, hele tida
realisere at … (to realise that …)
norsk: innse at, forstå at, skjønne at, jf.
(ikke helt det samme: jeg bryr meg ikke (det minste) om det)
det er ditt tap (your loss)
norsk: synd for deg, det er ditt problem
det regner katter og hunder (it's raining cats and dogs)
norsk: det øsregner, det høljer ned, det regner trollkjerringer
detsagt (that said), det gjort (that done) osv.
norsk: når det er sagt, gjort osv.
dette er hvordan (this is how),
norsk: slik, sånn
f.eks.
hva ønsker du å oppnå?
bar (bar) om sjokolade, såpe o.a.:
norsk: bit, stang, kubbe, stykke, plate
blek (bleak)
norsk: trist, dyster
dedikert(dedicated)
norsk: ihuga, engasjert, tro
etablissementet (the establishment)
norsk: det etablerte (samfunnet), den bestående orden
fasilitere (facilitate)
norsk: fremme, lette, legge til rette for
forme (form), som i forme en regjering
norsk: danne, opprette, skipe
formulering (formula) (også formel, jf.
En metafor som å sitte på gjerdet er både vanskelig og unødvendig å erstatte, og å gå slik og slik (f.eks. importord
EKSEMPEL
«sko» er arveord, mens «sandal» er lånord og «sneakers» er fremmedord
SITATER
studier av urnordiske lånord i samisk viser at de mottok mange impulser fra de nye grannene
(Karsten AlnæsHistorien om Norge 11611996)
kapteinen … snakket svensk dialekt med hollandske lånord
(Øystein LønnMaren Gripes nødvendige ritualerLBK1999)
engelsk [ble] i middelalderen beriket med tusenvis av lånord
(Kristin BechFra englisc til English122016)
Skriven av
Lånord er ord som på eit gitt tidspunkt er overteke frå eit anna språk, og som ikkje er nedarva frå den eldste tilgjengelege eller rekonstruerte forma av språket.
En gruppe oversettelseslån kan også kalles grammatiske lån; vi har en egen artikkel i basen om slike.
I listene nedenfor har vi bare tatt med et utvalg av de mulige skrivemåtene på norsk, nærmere bestemt på bokmål.
Enkeltord: betydningslån
Det kalles betydningslån når ord som finnes i norsk fra før, får en ny betydning hentet fra tilsvarende eller lignende ord i et annet språk.
være i prosess av:
norsk: (være) i ferd med, holde på (med)
i sin egen rett (in his/her/its own right)
norsk: i seg selv, på sine egne vilkår/premisser, som et selvstendig (f.eks.) verk; på egne bein (som noe)
komfortabel med (comfortable with)
ikke være komfortabel med
norsk: ikke like (helt), ikke godta, ikke kunne leve med, ikke trives med, ikke synes det er greit, bli urolig av; (se også OK med)
komme med en pris (come with a price) som i det kommer med en pris
norsk: (overført:) ha sin pris, ha en kostnad, er ikke uten kostnader; (konkret:) medføre utgifter/kostnader
komme opp med (come up with) om forslag, løsninger, ideer
norsk: komme med, finne på, komme på, klekke ut, pønske ut, presentere, lansere
komme til en ende (come to an end)
norsk: ta slutt, (noen ganger:) få en brå ende/slutt
komme til live (come to life) om drømmer o.l.
norsk: bli virkelig, bli (til) virkelighet, bli oppfylt
kommittere seg (commit oneself)
norsk: påta seg, forplikte seg, binde seg, gi tilsagn
la meg vite (let me know)
norsk: si fra
lite visste jeg at … (little did I know that …)
norsk: ikke visste jeg at, jeg ante ikke at, jeg hadde ingen anelse om at
mistenke at … (suspect that …)
norsk: tro, ha en mistanke om
miste det (lose it)
norsk: miste fatningen/besinnelsen; (for eksempel:) måtte le, måtte gråte, begynne å tute, bli fra seg, gå av skaftet, gå fra vettet, begynne å surre, fly i flint, sprekke o.a.
møte et behov (meet a need)
norsk: dekke et behov
møte med (meet with) som i hun møtte med ham i går
norsk: møte, ha møte med
når det kommer til(when it comes to)
norsk: når det gjelder
nå snakker vi! (now we’re talking!)
norsk: (se) dét var noe annet!, se der, ja!, det var andre boller!, det var saker!; nå begynner det å ligne noe!, det er gutten sin!
frekvenslån)
norsk: sammensetning, oppskrift (om ingredienser)
frostbitt (frostbite)
norsk: (brukt om mennesker og dyr:) forfrysning, frostskade, (nynorsk også:) skamfrysing
Ordet ble riktignok brukt sporadisk slik før i tida også, noen ganger poetisk, og ble dessuten i enkelte dialekter brukt om frostskade på planter (frostbit, frostbet).
Med kristendommen fekk vi mange angelsaksiske og latinsk-greske ord, med hanseatane mange nedertyske, med reformasjonen tyske og på 1700-talet særleg franske lånord. Andre eksempler:
alarm (alarm) spesifikt om vekkerklokke eller vekkerklokkefunksjonen
kutte (cut)
norsk: skjære, hogge o.a (kutte ned trær hogge trær)
i møtet (in the meeting) om formelle møter
norsk: på møtet eller i møtet, men tradisjonelt mest på i de fleste uttrykk
majoriteten av (the majority of)
norsk: flertallet av, de fleste av, storparten av
misledende (misleading)
norsk: villedende, misvisende
overkomme (overcome)
norsk: komme (seg) over; overvinne, beseire og motstå; få bukt med, rå med
per se (per se, som i latin)
norsk: i og for seg, i seg selv
pleie å (use to)
på norsk før helst om vaner og hendelser: pleide å gjøre (f.eks.
Henta frå https://snl.no/l%C3%A5nord
I dag kjem dei fleste «importord» (lånord og framandord) i norsk frå engelsk. Om norsk skrivemåte av importord», kom i 1997, skriven av Helge Sandøy.
engelsk talented).